Kan avlinger dyrkes uten jord?

Kan avlinger dyrkes uten jord? En debatt om «røttene» til landbruket.

Inne i drivhuset vokser tomater stille. Uten jord er røttene deres forankret i kokosposer, opprettholdt av en næringsløsning.

Det ser litt ut som noe fra en sci-fi-film, men det skjer rett rundt oss. Noen hyller det som "landbrukets fremtid", mens andre rynker pannen og spør: "Er dette til og med jordbruk? Hvis avlinger skilles fra jorda, forråder vi ikke røttene til en praksis vi har dyrket i årtusener?" I dag vil vi ikke ta side eller gå inn i en krangel; i stedet vil vi rolig bryte det hele ned-og undersøke hvor langt jordfri dyrking har kommet, hva de viktigste stridspunktene er, og hva dette betyr for den gjennomsnittlige personen.

Dette er ikke lenger en nyhet; det er noe som skjer akkurat nå. La oss se på tallene: Kinas areal dedikert til jordfri dyrking er for tiden på omtrent 500 000 hektar, med anleggsbasert-landbruk som står for over 60 % av denne totale-en sektor som fortsetter å vokse med en årlig vekst på rundt 15 %. Med andre ord, dette er ikke bare små-eksperimenter i et laboratorium; den representerer fullt operative produksjonslinjer. Ulikheten i utbytte er enda mer slående: tradisjonell jordbasert tomatoppdrett produserer omtrent 5000 til 7000 kilo per *mu*, mens jordfri dyrking i fler-veksthus gir mellom 25.000 og 35.000 og 320 kg per{0}*0 kg* seks-ganger.

Utnyttelseseffektiviteten for vann og gjødsel har økt fra mindre enn 35 % til mellom 80 % og 90 %, og har redusert vannforbruket med mer enn halvparten. På samme tomt og bruker samme mengde vann, er produksjonen høyere og avfallet reduseres.