Jordhelse

Jordhelseindikatorer kan kategoriseres i fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper til jorda. Disse egenskapene påvirkes av jordforvaltningspraksis, for eksempel jordbearbeidingsmetoder og avlingsrotasjon, og brukes til å bestemme jordhelsen. Disse indikatorene er dynamiske indikatorer på jordhelse og er nært beslektet med organisk materiale. Jordens organisk materiale spiller en nøkkelrolle i å bestemme jordhelsen, og påvirker jordens fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper.
1. Fysiske indikatorer: inkludert jordstruktur, jordtetthet, vannpermeabilitet, samlet stabilitet, etc. Disse indikatorene påvirker effektiviteten av jordfuktighet og luft og er ekstremt viktig for plantevekst.
2. Kjemiske indikatorer: Inkludert jord PH, CEC, næringsinnhold som kreves for plantevekst, etc . 3. Biologiske indikatorer: inkludert organisk materiale, jordmikrobiell biomasse, mikrobiell aktivitet og dets sekresjoner.
Organisk materiale er til stede i veldig lave konsentrasjoner i jord, med et ideelt innhold på rundt 5%. I de fleste jordbruksland i Kina er konsentrasjoner av organisk materiale bare 0,7%-1,2%. Det påvirker imidlertid jordens fruktbarhet og avlingshelse betydelig. Data viser at innen et visst område er innholdet av organisk materiale positivt korrelert med jordens fruktbarhet. Jordsmonn som er rike på organisk materiale har en tendens til å utvise god vann- og luftpermeabilitet, sterk befruktningskapasitet og er mindre utsatt for komprimering og saltning.
Som aktive komponenter i jorda, hjelper jordmikroorganismer, i løpet av deres liv, jordpartikler med å danne store aggregatstrukturer gjennom utveksling av oksygen og karbondioksid i deres metabolske aktiviteter og sekresjonen av organiske syrer, og til slutt danne ekte jord.
I jordbrukslandet vårt er mikroorganismers rolle spesielt viktig. Ugress, døde blader av avlinger, råtne røtter av ugress og avføring påført jorda krever alle mikroorganismer for å råtne og dekomponere, frigjøre næringsstoffer, danne humus og dermed forbedre jordens fruktbarhet og jordstruktur.

Ulike planter har sin egen foretrukne jord. Hvis du planter avlinger fra sør direkte i nord og plasserer dem i et drivhus for å gi den samme varmen, hvis jorda fremdeles er nordlig jord, vil de ikke vokse godt. Dette er fordi hver avling har sin egen foretrukne pH -verdi.
I sur jord kombineres fosforsyre i jorda lett med jern og aluminium for å danne uoppløselige stoffer og er fikset, noe som påvirker absorpsjonen av fosfor av grønnsaker; Elementer som kalium og kalsium erstattes enkelt av overdreven hydrogenioner og blir fuktet ut; I tillegg øker løseligheten av sporstoffer som kobber, sink, mangan og bor i sur jord. Hvis sporselement gjødsel tilsettes, vil avlingene sannsynligvis bli skadet.
I alkalisk jordsmonn blir vann - løselige fosfater enkelt kombinert med kalsium for å danne uoppløselig kalsiumfosfat, noe som reduserer gjødselens effektivitet. De fikser også elementer som jern og sink, noe som påvirker avlingsabsorpsjonen.

Hvis kjemisk gjødsel kontinuerlig brukes på jorden, vil gjødselrestene forbli i jorden, og det totale saltinnholdet i jorda vil uunngåelig øke. Hvis det totale saltinnholdet i jorden når et visst område, vil jorden ha en tendens til å salinisere. Samtidig, på grunn av økningen i totalt saltinnhold, er konsentrasjonen av jordløsningen for høy, noe som direkte vil påvirke veksten av vegetabilske røtter.
Saltinnholdet i jorden kan gjenspeile innholdet i jordmineralelementer. Enda viktigere kan vi se om jorda vår er sunn og egnet for dyrking av avlinger. Hvis saltinnholdet i jorden er for høyt, vil avlingene i beste fall vokse dårlig, og til og med dø i alvorlige tilfeller.

Jorda inneholder forskjellige næringsstoffer og gunstige mikroorganismer, så vel som mange skadelige stoffer, for eksempel tungmetaller. Disse stoffene samler seg i jorden i store mengder, noe som uunngåelig vil forårsake skade på grønnsaker og påvirke veksten.
Tungmetaller påvirker ikke bare aktiviteten til jordmikroorganismer, men antagoniserer også visse elementer, og hindrer planteabsorpsjon av visse elementer. For eksempel kan elementer som Zn, Ni og CO hindre plantefosforabsorpsjon, mens arsen kan påvirke plantekaliumabsorpsjon. Som direkte forgifter røtter, hemmer rotvekst og til og med forårsaker rotrot, påvirker rotabsorpsjon av næringsstoffer, hindrer vanntransport og forstyrrer enzymatiske reaksjoner.